I over tre tiår har den britiske fotografen Dan Milner halt seg selv og terrengsykkelen sin til noen av verdens mest avsidesliggende steder på jakt etter belønninger i form av singletracks og bildehistorier han kan dele. Han bytter med glede ut hotellrom med telt, og sier at disse typene eventyr ikke bare handler om å oppleve nye steder, kulturer og folk, men også om å utfordre seg selv og sine egne grenser.
«Skal vi bevege oss fremover som siviliserte vesener, eller snu og dra tilbake som feiginger?» spør professor Lidenbrook, med en god del typisk engelsk høytidelighet. Jeg hører replikken i hodet mens jeg ser på at en innkommende stormbyge krøller seg rundt fjelltoppene foran oss. Den skal til å kaste en smaksprøve på Islands notoriske vær vår vei, så akkurat som Lidenbrook må vi ta en avgjørelse.
Det å huske på en replikk fra en gammel films tvilsomme manus, er kanskje ikke er det beste metoden for å ta valg som avgjør om vi kommer tilbake i tide til å ta en øl etter turen, men akkurat som med Lidenbrooks heltestund i 1977-filmversjonen av den klassiske Jules Verne-romanen Reise til jordens sentrum, står vi overfor utfordringer i islandsk stil. Vi sykler riktignok gjennom et røft vulkanlandskap i stedet for å snuble oss gjennom en underjordisk tunnel med giftige gasser og sultne dinosaurer, men når jeg ser på det primitive terrenget, er jeg overbevist om at forhistoriske beist kan komme trampende ut fra bak en kampestein hvert øyeblikk. Island kan ha den virkningen på fantasien – det er sannsynligvis derfor Vernes bok, som er full av monstre fra en svunnen tid og enorme soppvekster, er så fantastisk.
Vi kjører på, mer fordi vi vil fullføre stisløyfen på tolv kilometer enn fordi vi bryr oss om et tvilsomt filmmanus mener det er «sivilisert» eller «feigt». Det er jo tross alt sånn at hvis vi skal tro på ordtaket, så finnes det ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Hashtag: På med jakkene og fortsett å sykle. Den innkommende bygen er ikke helt uventet. Siden Island ligger mellom to havområder som er kjent for mye storm, visste vi at å sykle her ville medføre noen meteorologiske utfordringer, selv i juni. Men både jeg og Andrew Neething, som også er Shimano-ambassadør, visste også at dette røffe, fargerike og urørte landskapet ville bringe belønninger – hvis vi er villige til, som professor Lidebrook sier «å bevege oss fremover som siviliserte vesener» når været kommer rullende inn.
Stien åpner seg til et amfiteater med slående skjønnhet – utsikten alene er belønning nok for å fortsette videre, selv uten den lange og slyngende utforbakken som venter på oss. Denne historien gjentok seg alle dagene vi syklet: Været slo om hver time, og hver økt på stien avdekket utsikten til nye enorme og utemmede vulkanske platåer, eller førte til et utfordrende pumptrack over spisse lavautspring som ble spydd ut av jordens kjerne for flere århundrer siden – eller kanskje bare noen måneder før. Syklingen, landskapene og tanken på å eksistere her – alt gjør oss ydmyke.
Man kan ikke besøke Island uten å føle seg ydmyk – det er nok den mest dominerende følelsen landet gir – men med det følger inspirasjon også. I tre dager sykler vi på Islands singletracks gjennom noen av øyas mest slående landskap. Vi glor med åpen munn på tumlende isfjell og sneier langs dype raviner som er skåret gjennom steinen av uante krefter, lett som en varm kniv gjennom smør. Vi kjemper i motvind og bærer sykkelen på skulderen under en klar, blå himmel. Og da vi reiser derfra, sverger vi at vi skal komme tilbake. Akkurat som Jules Verne vet vi at vi bare såvidt har skrapt litt i overflaten: Hvis vi graver litt dypere, vet ingen hva annet vi kan finne.
Biografi
I over tre tiår har den britiske fotografen Dan Milner halt seg selv og terrengsykkelen sin til noen av verdens mest avsidesliggende steder på jakt etter belønninger i form av singletracks og bildehistorier han kan dele. Han bytter med glede ut hotellrom med telt, og sier at disse typene eventyr ikke bare handler om å oppleve nye steder, kulturer og folk, men også om å utfordre seg selv og sine egne grenser.
Tekst og bilder: Dan Milner
Del denne artikkelen
