Jeg heter Scotty Laughland og bor i Skottland, og dette er sesong 2 av «Scottys Skottland». Etter å ha vist frem noen av mine favorittstier og steder å sykle i sesong 1, bestemte jeg meg for å gjøre det litt annerledes og ta dere med på en oppdagelsesreise denne gangen.
Så i denne sesongen blir det både oppturer og nedturer. Fremkommelige – og mindre fremkommelige – stipartier pluss en god del slit, drama og motgang når det gjelder alt fra værforhold, til timing og energinivå. Sleng et par fall med på kjøpet, så blir det en full pakke av utfordringer med å dokumentere og utforske disse fristende villstyringene vi kaller singeltrack-stier.
Episode 1: Den beste lokale runden – mine hjemlige MTB-stier
Enhver oppdagelsesreise bør begynne hjemme, og jeg ville gjerne vise frem mine hjemlige stier – hvor min MTB-historie begynte.
Min korte og fine daglige rute er en ti kilometer lang runde med litt av alt: teknisk klatring, fartsfylte utforbakker, partier fulle av røtter, hopp, doseringer og naturlige stier. Det er et lite MTB-paradis, og ruten inkluderer også en fjelltopp: Dumyat er et midtpunkt i det sentrale Skottland med sine vulkanske formasjoner og utsikt hele veien til bruddpunktet for Det skotske høylandet.
Episode 2: Skottlands mest ukjente MTB-singeltrack? Trossachs
Rett rundt hjørnet fra der jeg bor, finner man nasjonalparken Loch Lomond and the Trossachs – som består av over 1800 kvadratkilometer med innsjøer og skogkledde fjell. Dette er noe av det mest ulendte terrenget i hele Skottland. Og det sier ikke lite.
Vi begynte med å ta oss opp på Ben Lomond – Skottlands sørligste munro. Her har man fantastisk 360-graders utsikt så langt øyet kan se. Turen ned igjen var heftig og humpete, men veldig moro så snart vi kom inn i flyten.
Her i Skottland har vi to karakteristiske typer fjell: munroer og corbetts. Munro: et skotsk fjell som er høyere enn 3000 fot (914 meter). Corbett: et skotsk fjell som er mellom 2500 og 3000 fot høyt (762 og 914 meter). Noen av disse fjellene byr på fantastiske nedstigninger. Andre gjør det ikke.
Det neste på vår liste er en corbett ved navn Cobbler. Det er en taggete topp med en diger rett fjellside som gjør den til et litt snodig skue – og ikke et fjell man ved første øyekast tenker at egner seg for sykling. Faktisk var veien opp til toppen så tøff at jeg måtte bruke sykkelen som anker og dra meg selv opp. Og utforkjøringen var teknisk og vanskelig – den føltes mer som et langt trial-parti. Jeg hadde valgt en linje, men kikket opp og la merke til et fantastisk steinplatå som jeg måtte prøve å sykle på – det var et høydepunkt for meg.
Vi utforsket nasjonalparken videre ved sykle på Stùc a' Chròin, Ben More, Ben Ghlas, Ben Lawers og den kommende sykkelfavoritten Balquidder. Du må få med deg hele episoden for å se hvilke av dem som funket, og hvilke som ikke gjorde det.
Episode 3: En togtur til stier og overnatting i fjellet
Hva er definisjonen på episk? For meg var det dette. En to dagers rute bestående av 100 km med singeltracks og over 2000 høydemeter med opp og ned.
Vi hoppet på toget i Bridge of Orchy og tok det i 40 minutter til vi kom til Corrour, som er Storbritannias høyeste og mest avsidesliggende jernbanestasjon.
Så tok vi stien til corbetten Leum Ulliem, som var alt fra definert til utpreget vrien. Etter å ha vasset gjennom noen myrer fant vi veien opp til toppen, hvor en fantastisk utsikt over Glencoe, Mamores og Cairngorms ventet oss.
Den natten ble tilbrakt i fjellet. Vi hadde undervurdert ruten for dag én noe, så vi kom klissvåte frem til leirplassen først rundt midnatt.
Etter 5,5 timers hvile våknet vi før soloppgang og tok oss opp til toppen av Binnein Mòr. Vi syklet langs fjellryggen og fikk knipset noen episke bilder av skylaget. Så begynte den virkelige utfordringen med noen tekniske hike-a-bike-partier over løst terreng og noen lange, utfordrende utforkjøringer. Da vi kom oss ned i dalbunnen, var jeg helt utslitt og hadde knapt nok krefter igjen til å sykle tilbake til Fort William.
Episode 4: Den beste og vakreste terrengsykkelruten i Skottland
Det er utrolig hva man rekker på én dag. Alle stedene man kan være innom, og alle krikene og krokene man kan nå. Dette hadde vi satt oss fore: 45 km med over 1000 høydemeter med klatringer og utforkjøringer gjennom noen av Skottlands villeste og mest avsidesliggende områder.
Rutens første høydepunkt var Shenavall Bothy. Denne vesle hytta langt oppi fjellet gir ly for både vær og midges – den skotske myggen. For de som ikke kjenner til den, er det et lite insekt med piraya-aktige tenner som er stedegen for Skottland.
Da vi kom oss opp på det høyeste punktet, skuet vi nedover dalen og så en rekke av fjelltopper med en sløyfe av singeltracks som snirklet seg mellom dem. Det så utrolig innbydende ut, og det ble enda bedre i praksis: Det var flyt, fart og masse moro hele veien til den beryktede Causeway.
Denne episke dagsturen er noe enhver terrengsyklist bør ha på kistelisten sin, for den er virkelig noe for seg selv.
Episode 5: En oppdagelsesreise i Skottlands siste store villmark med sykkel og båt
«Villmarken er der mennesket bare er en gjest, men ikke slår seg ned.»
Vi begynte i kystlandsbyen Mallaig og tok oss til Shiel Bridge i løpet av tre dager med bikepacking. Den første dagen ble tilbrakt på Loch Nevis-halvøya, hvor vi tok oss helt innerst i lochen. Derfra fulgte en kort tur til vårt første overnattingssted i Sourlies Bothy.
Da vi våknet den andre dagen, sto en lang dags ferd til Storbritannias mest avsidesliggende pub på plakaten. Den kan bare nås med båt – eller, som i vårt tilfelle, en tre timer lang tur gjennom fjellet. På plass i Inverie fant vi en liten kafé, en butikk hvor man kan fylle opp med forsyninger, og selvsagt puben: The Old Forge.
Den siste dagen kom til å bli heftig. Rundt ni timer og totalt 50 km på sykkelsetet, med 1500 høydemeter med klatringer og nedstigninger. Dagen begynte strålende, og vi fikk en god start i ulendt terreng med en morsom utforkjøring før vi snirklet oss langs kanten av Loch Hourn. I den siste delen av denne ruten fikk vi oppleve enda mer fantastisk natur før vi svingte tilbake mot sivilisasjonen. Dette hadde vært et ekte eventyr utenfor allfarvei fra start til slutt!
Episode 6: På landeveien: Skye, Raasay og Harris
Skottlands vestlige øyer er relativt ukjente når det gjelder terrengsykling. Det er ingen etablerte terrengsykkelstier, men det finnes et nettverk av fjellstier som forbinder landsbyene og de forlatte bosetningene her – og det betyr en skikkelig råbarket terrengsykkelopplevelse.
Øya Skye var utgangspunktet for turen. Vi overnattet i hovedstaden Portree. Her finner man alt man trenger: kafeer, restauranter, suvenirsjapper og flust av overnattingssteder. Den sentrale beliggenheten gjør det dessuten perfekt som base for utforskning av øya. Herfra syklet vi Sligachan Path og Old Man of Storr.
Raasay er en liten øy utenfor nordvestkysten av Skye som byr på et herlig mikroeventyr av en dagstur. Vi tok den første fergen ut og stakk innom det lokale destilleriet for litt whiskysmaking, før vi tråkket oss opp veien til stien som tok oss opp på Dùn Caan – øyas høyeste fjelltopp.
Det var en forholdsvis enkel klatring, og vel fremme på toppen ble vi møtt av nydelig utsikt til både fastlandet og øyene rundt. Turen ned var en god miks av teknisk sykling og raske flytpartier. Vi kom frem akkurat i tide til å rekke den siste båten tilbake til Skye idet solen gikk ned.
Den siste øya vi skulle utforske, var Harris, som ligger en fantastisk 2-timers reise unna Skye. Vi la til kai i Tarbert etter en å ha kost oss med vakre åser og klart blått vann langs kysten. Målet var en dagstur langs den såkalte Postman’s Path.
Denne ruten har blitt trasket av innbyggerne i Rhenigidale i alle år, men siden byggingen av asfaltveien i 1990 er den ikke lenger like trafikkert. Utsikten er imidlertid nydelig, og stien sto i stil. Tettliggende, tekniske og bratte hårnålssvinger tok oss tilbake til stranden. Derfra til landsbyen passerte vi noen fraflyttede bosetninger langs kysten. Vel fremme i Rhenigidale hadde vi bare én ting igjen på planen – turen tilbake, akkurat som postmannen i gamle dager.
Det sier seg selv at ruter som denne krever litt erfaring, forberedelse og planlegging. Husk alltid å ha med det nødvendige utstyret, og vis respekt for omgivelsene.
Del denne artikkelen
